-Da guttungen kom hjem fra skolen ba jeg ham gå opp i fjøset for å se til dyra. Etter en liten stund hørte jeg et skrik, og fant sønnen min liggende besvimt med hodet like utenfor dørstokken til fjøset.

Inne i fjøset lå 10 av dyra strekk ut, og bonden skjønte at det måtte være giftig gass i fjøset.  Sønnen (15) kom heldigvis til hektene igjen, og Arne selv gikk inn i fjøset for å få opp flere vinduer.

-Jeg løp fra vindu til vindu bortover for å ta et titalls vinduer helt ut og få inn mer luft. Mens jeg løp holdt jeg pusten og hev etter pusten i hvert vindu. Totalt var jeg nok ikke i fjøset i mer enn 30-40 sekunder, og på den korte tida kjente jeg at tungen ble helt bedøvet.  I etter kant ser jeg at jeg burde jo aldri ha gått inn igjen. Det var jo livsfarlig.

Andre gasser som kan utgjøre helserisiko i gjødselkjellere er metan (CH4), ammoniakk (NH3) og karbondioksid (CO2).

Primære farer som følger av arbeid med husdyrgjødsel er giftighet, oksygenmangel og eksplosjonsfare.

Disse gassene har tyngder som skiller seg fra luft, og vil dermed synke eller stige i et lukket rom. I en vindstille gjødselkjeller vil gassene bevege seg når bonden starter å sirkulere kumøkk. Røring og pumping av gjødsel er den største kilden til gass-ulykker, men ulykke kan også skje ved inspeksjon.

Etter hvert kom noen av dyra seg på beina igjen, men 3 kalver og en okse døde. En av dem døde med det samme, og 3 måtte avlives.

Heldigvis kom både far og sønn fra hendelsen med skrekken.

-Jeg tør nesten ikke tenke på hvor galt det kunne gått. Hadde han falt med hodet innenfor døra og ikke utenfor hadde han nok ikke vært her i dag, forteller Møllerstuen.

Etter hendelsen har Møllerstuen hørt om flere i sin omgangskrets som har opplevd liknende episoder.

-«Alle» har opplevd det. Noen for 20 år siden, og andre nå nylig. Men ingen vet hva det er og hvorfor det skjer, forteller han.

Anne Marie Heiberg er fagsjef HMS i Norsk Landbruksrådgiving HMS. Hun bekrefter at gassulykker i fjøs hvor dyr omkommer skjer årlig, og at mørketallene trolig er store.

-Gjødselgass oppstår ved nedbrytning uten oksygen til stede, og hydrogensulfid er den farligste gassen. Det er først når man bryter skorpa og starter røringen at gassen bryter ut i lufta. Faren er størst knyttet til bløtgjødsel og gjødselkjellere.

Heiberg forteller at Norsk Landbruksrådgiving HMS sender ut nyhetsbrev til sine medlemmer hver vår for å minne om sikkerhetstiltakene ved røring av gjødsel.

-Det viktigste er vindretning og å sørge for god utlufting og om mulig å ta dyra ut av fjøset på forhånd. Mange ulykker skjer når det er vindstille eller trykkende luft, opplyser hun.

Verken mattilsynet, arbeidstilsynet eller statens landbruksforvaltning vet hvor mange gassulykker som skjer i norske fjøs.

Stig Vinge i arbeidstilsynet forteller at gass ikke regnes som en egen kategori for ulykker i landbruket. I tillegg er det få av ulykkene som blir rapportert, og dermed dårlige statistikker på området.

En studie fra St. Olavs Hospital kalt «Skadefri Bonde», er en av de få studiene som har omtalt gassulykker.  Undersøkelsen omhandlet personskader i landbruket, årsaker og muligheter for forebygging. I løpet av 6 uker i mars-april 2011 ble det gjennomført 58 gårdsbesøk i Trøndelag. Ni av bøndene hadde opplevd episoder med for høye konsentrasjoner av gjødselgass, men ingen av tilfellene hadde medført alvorlige konsekvenser for mennesker. I 6 av episodene hadde dyr vært tydelig påvirket, i 3 tilfeller så alvorlig at de hadde strøket med eller blitt avlivet.

Gro Follo i institutt for bygdeforskning jobber med et prosjekt om ulykker i landbruket. Gjennom dybdeintervjuer med bønder, er hennes inntrykk at gassulykker er relativt vanlig, og at bøndene tar sine forholdsregler for å unngå ulykker. Vindretning og utlufting står høyt på lista.

SG Safety leverer gassvarslere til norske bedrifter, og får fra tid til annen spørsmål fra bønder som har opplevd gass i fjøset.

-Andre næringer har et helt annet fokus på gass og bruk av verneutstyr. I landbruket ser vi ofte at det er først når ulykken er ute av bonden tar kontakt for å få om varsling av gass, forteller serviceleder Frode Sevdal.

Etter ulykken gikk det over en uke før Møllerstuen torde å røre gjødsla igjen. Da hadde også han skaffet seg en bærbar gassvarsler som måler H2S og oksygennivå under røringa.

- Vi måtte justere alarmgrensene, for vi klarer ikke å holde oss under de nivåene som er satt. Varsleren gir oss en stor trygghet. Nå kan vi følge med på hvor mye gass det faktisk er i fjøset, og stoppe røringen før det går galt.

I Møllerstuens fjørs blir det ikke rørt mere gjødsel uten gassvarsler til stede.

- Det burde vert påbudt med gassvarsler i alle fjøs, avslutter han.

Mange bønder har kun behov for gassvarsler et par ganger i året. I slike tilfeller kan det være en god løsning å leie gassvarsler for en kortere periode. Vi leier ut alle typer gassvarslere til ulike formål. Varslerne leveres ferdig kalibrerte og klare til bruk.

• Rør forsiktig. Nytt utstyr kan føre til at effekten øker slik at omrøringen blir kraftigere og faren for gassulykke øker.
• Dersom det er mulig bør omrøring foretas når det ikke er dyr i husdyrrommet.
• Sørg for skikkelig lufting i husdyrrom.
• Unngå om mulig å røre i stille eller tungt vær.
• Pass på at ingen oppholder seg i fjøset under røring/ tømming. NB! Barn.
• Pass på at ventilasjonsvifter ikke trekker luft fra pumpegropa inn i rommet.