Guide til fast anlegg for gassmåling

Et fast gassdeteksjonsanlegg er en god løsning i tilfeller hvor du har en kjent fare for gass i et bestemt område. Et fast anlegg overvåker området 24/7 og varsler dersom farlig gass skulle oppstå. Alarmen kan utløses lokalt og/eller varsle videre til kontrollrom, mobiltelefon eller andre enheter.

Når bør du velge en stasjonær løsning?

Plassering av gassdeteksjonsanlegget

Før planlegging av anlegget

Vedlikehold og kalibrering

Ekstra beskyttelse for krevende miljøer

Hva skiller fast anlegg fra personbårne målere

Når bør du velge en stasjonær løsning?

Hovedsaklig er det følgende årsaker til at man ønsker å installere et fast anlegg:

Der man har en større mengde gass lagret i et rom eller i tilslutning til rommet som potensielt kan gi lekkasje. Et fast anlegg gir en kontinuerlig overvåkning av installasjonen og infrastruktur slik at man er i stand til å varsle både inne i rommet og ved adkomstveiene.
Der man har fare for oppkonsentrering av gass som følge av arbeidsoperasjoner. Eksempelvis der man bedriver lakkeringsarbeid som kan føre til opphopning av VOC-gasser, sykehus der man tilfører medisinsk oksygen til pasienter eller der man har forbrenningsmotorer i gang som kan skape CO og nitrøse gasser.
Maskiner eller industriprosesser der gasser er en innsatsfaktor eller prosessen skaper gasser. Eksempler kan være industriprosesser der gasser tilføres prosessen, kjølemaskiner basert på ammoniakk eller CO2, samt i oljebransjen der mud kan inneholde H2S.

Dersom det ofte oppholder seg mennesker i et slikt rom bør man også vurdere om personlige varslere kan være en nødvendig komplementær løsning da faste anlegg ikke alltid dekker hele romarealet.

Les også vår artikkel «10 steg til valg av gassvarsler» om bærbare gassmålere. Punktene i denne er også relevante for fast gassdeteksjon. Unntaket er punkt 2 og 5 knyttet til personlig varsling/ tankklarering og batterilevetid.

Guide til valg av personlig gassvarsler

Plassering av gassdeteksjonsanlegget

Ofte vil antallet- og plassering av de faste detektorene kreve litt underlag og videre diskusjon mellom leverandør og kunde/sluttbruker. I rom med store areal så vil man gjerne fra et kostnadsperspektiv unngå en for stor installasjon. Her kan man da se på om gassfaren bare befinner seg i en begrenset del av arealet, og konsentrere installasjonen der. I et stort rom vil både romvolumet og ventilasjonen fortynne konsentrasjonen, men det kan være punkter der en ser fare for større lokale opphopninger. Da konsentrerer man deteksjonen dit, slik at lekkasjer og utilsiktede utslipp fanges opp så raskt som mulig. I mindre rom vil installasjonen uansett begrenses. Det mindre volumet tilsier også at en bør installere varsling ved adkomstveiene da oppkonsentreringen av gasser kan bli høy innenfor dørene. Dette vil på mange måter være tilsvarende tankegang som ved entring av tank. Faren for umiddelbar helsefare er større i et mindre rom - spesielt der gassmengden som kan oppstå er høy.

Før planlegging av anlegget

Punktene under bør du kartlegge før planlegging av fast gassdeteksjonsanlegg starter. Dette vil forenkle prosessen med å finne riktig deteksjonsutstyr, mengde og plassering.

Hva slags gasser er man redd for at kan oppstå?
Hva er volumet av rommet det dreier seg om?
Er rommet stort så er det nyttig å vite om gassfaren «fordeler» seg uniformt over rommet eller er konsentrert til en mindre del av dette.
Er rommet regnet som EX-sone? Hvilken klassifisering er det i så fall snakk om?
Er det forhold i rommet som tilsier at detektorene vil bli utsatt for mye støv, fukt eller vannsprut? Noen måleceller håndterer fukt dårlig, og en kan ofte finne det fornuftig å gå for EX-detektorer da disse har høyere IP-grad (høyere beskyttelse mot støv og vann/væske).
Hva slags type varsling ønskes (lys- og lydgivere) og/ eller ønskes kommunikasjon opp mot sentralt kontrollrom?

Ut fra svarene på spørsmålene over kan man starte planleggingen av et anlegg som detekterer gass. Neste steg i prosessen er å planlegge hvor målepunktene skal plasseres. Også her er det flere kriterier som avgjør hvor punktene bør plasseres:

Gassenes egenvekt: Tunge gasser faller mot gulvnivå, lette går mot taket.
Kritiske punkter: I tilfeller med tanker/ flasker og røropplegg er sjansen større for lekkasjer ved sammenføyninger av rør, ventiler, pumper osv. Strekk med tette, sveisede rør har langt mindre sannsynlighet for å lekke.
Temperaturendringer: I noen tilfeller kan det være fornuftig å vurdere målepunkter for samme gass i ulike høyder. Et godt eksempel her er ammoniakk som ved lekkasje gir en tung damp på gulvnivå før temperaturen skaper en langt lettere gass som stiger.

Som for bærbare varslere bør en ha en diskusjon knyttet til måleprinsipp på målecellene. Faste anlegg har også større fleksibilitet når det gjelder valg av måleområder. Høyere måleområde begrenser oppløsningen på målingen samtidig som en ikke ønsker stadige målinger som indikerer «OVER RANGE».

Video: Fast gassdeteksjon for fremtiden

Se IGD's video til høyre som viser hvordan deres gassmålingssystem virker i praksis. Filmen gir en god oversikt over funksjonalitet, oppsett og tilbehør - og illustrerer hvordan faste gassdeteksjonsanlegg ser ut og henger sammen.

IGD Produktutvalg

Våre produkter for fast gassdeteksjon

Vi fører produktserier fra flere høykvalitets-leverandører. Klikk lenkene til høyre for å komme til utvalget fra produsentene:

IGD

Ion Science

Monicon

Vedlikehold og kalibrering

Ettersom cellene er de samme en finner i bærbare varslere, vil vedlikeholdskravene være mye det samme. Kalibreringssyklus avhenger av produsentens krav. De fleste anlegg skal ha minimum årlig kalibrering. Selve sensorcellen har også en begrenset levetid som kan variere fra produsent til produsent og fra gass til gass. Ved endt levetid må sensoren skiftes ut.

Vi tilbyr alt innen service, vedlikehold og kalibrering av faste gassdeteksjonsanlegg.

Service og kalibrering

Ekstra beskyttelse for krevende miljøer

Det finnes tilleggsutstyr som en kan benytte seg av for å beskytte målecellene i krevende miljøer. Beskyttende tilleggsutstyr vil forlenge levetiden og redusere vedlikehold ettersom cellene står permanent i krevende miljøer. Ved utendørs installasjon er det viktig å tenke på begrensninger med hensyn til temperatur. Fordi målecellene konstant utsettes for rommets miljø, kan både hyppigere bump-testing og fysiske sjekker av installasjonen være fornuftig. Ofte har man også en tilhørende styretavle hvor en kan avlese informasjon om systemets tilstand, samt avlese historikk over hendelser i anlegget.

Hva skiller i hovedsak en personlig varsler fra et fast gassvarslings-anlegg?

En bærbar gassmåler påviser gass i brukerens pustesone. Som oftest er instrumentet festet til brystlommen. Altså vil ikke bruker varsles umiddelbart ved entring av et rom med gassfare før han faktisk har vært i dette lenge nok til at gassvarsleren fanger opp en potensiell fare.

Som hovedregel kan man si at et fast anlegg egner seg dersom gassen alltid vil oppstå på samme sted. Hvis du ikke vet hvor gassen vil oppstå fra gang til gang, er en personbåren gassvarsler bedre egnet.

Selve målecellen for den aktuelle gassen er lik på en bærbar og en stasjonær gass-sensor. Det benyttes de samme typer elektrokjemiske, katalytiske, IR-baserte eller PID-baserte celler i faste anlegg som i bærbare enheter. Forskjellen ligger primært i at en fast detektor står permanent og måler et bestemt sted og ikke følger bruker. Elektronikken/ software kan også være noe ulik i utforming/ design, og det ligger en større fleksibilitet i muligheten til å knytte til eksterne enheter og knytte til lys- og lydvarslere både innenfor og utenfor det aktuelle målestedet.